En spilleautomat, også kalt en-armet banditt, er en maskin der brukeren, etter en viss pengeinnsats, får tilgang på et visst antall spill. Hvert spill avsluttes ved at det vises en kombinasjon av symboler innenfor en ramme. Kombinasjonen gir grunnlag for eventuell gevinst.
Navnet «en-armet banditt» stammer fra USA, der maskinen gjerne var utstyrt med en «arm» på høyre side som satte spillet igang, samt at spilleren gjerne gikk fra automaten uten penger.
Historie
Forløperne til dagens spilleautomater ble utviklet i USA på slutten av 1800-tallet, og var basert på kortspillet poker, ved at 5 roterende hjul, hvert med bilder av kortstokkens 52 kort ble satt i rotasjon av spilleren, etter innkast av en mynt. Maskinene kunne ikke betale ut gevinst, og gevinstutbetalingen ble derfor foretatt av etablissementet som automaten var installert hos, gjerne i form av øl eller drinker.
Den første automatiske spilleautomaten kom i 1964, og ble kalt for «Money Honey». Spilleformen ble etterhvert svært populær i USA, og ble også en viktig del av spillemarkedet iLas Vegas.
Beskrivelse
Maskinen har gjerne 3-5 «hjul» som snurrer parallelt. Hvert hjul har et visst antall symboler. Når et hjul blir satt i rotasjon, vil det stanse etter en viss tid, og et eller flere av symbolene vil bli synlig i en ramme. Ved starten av et spill vil alle hjulene bli satt i rotasjon med ulik hastighet, og derfor stanse på forskjellig tidspunkt. Kombinasjonen av symbolene som vises i rammene gir grunnlag for utbetaling av gevinst. Eieren av spilleautomaten har også mulighet for å regulere sannsynligheten for utbetaling.
På moderne automater finnes som regel også en mengde tilleggsfunksjoner, som bonusspill og lydsignaler, som er ment å stimulere spilleren til fortsatt innsats. De tidligere mekaniske hjulene er dessuten erstattet av fiktive hjul, der symbolenes innbyrdes plassering kan varieres elektronisk.
Spilleautomater i Norge
De første spilleautomatene som kom til Norge, ble importert fra Finland i 1930-årene. Det var Røde Kors som stod for å sette ut spilleautomatene, i form av «knipsekasser». Den første spilleautomaten som kom til Norge, var altså i form av et kronespill, den gangen med en 5-øring som innsatsverdi. Alt i alt var det rundt 1800 kronespill som var utplassert i Norge, til etter krigen.[1]
Automatiske spilleautomater var ikke tillatt i Norge inntil på 1990-tallet. Fra 1970-tallet ble imidlertid slike automater installert på norske passasjerferger som trafikkerte i internasjonalt farvann.
På 1990-tallet fikk organisasjoner med «allmennyttige formål» lov til utplassering av slike automater etter konsesjon, og etter bestemte regler. Særlig rundt om på kjøpesentere og bensinstasjoner var slike automater installert, og inntektene fra disse automatene ble etterhvert etterhvert blitt en svært viktig inntektskilde for idrettslag og enkelte humanitære organisasjoner. Virksomheten ble bl.a. drevet etter Lov om pengespill.[2], og under kontroll av Lotteritilsynet[3] I 2005 ble det omsatt for 27 mrd. kroner på slike spilleautomater i Norge, og nettotapet for spillerne var 5,2 mrd. kroner. Dette gir en tilbakebetalingsandel på ca. 81%, eller en gjennomsnittlig odds på 0,81.
Utover 1990-tallet økte antallet spilleavhengige og derfor ønsket stadig flere politikere å forby automatene. Fra den 1 juli 2007 ble automatene forbudt. Kun bingohaller fikk fra da av tillatelse til å ha tradisjonelle automater, men fra 15 august kunne disse ikke lenger mates med pengesedler.[4]
Nye spilleautomater i Norge
- De elektroniske automatene skal ha flere typer spill som en kan velge mellom.
- Betaling foregår med et personlig «spillkort».
- På forhånd må spillkortet bli oppladet med penger og tillater en å spille for 400 kroner om dagen.
- Automatene skal være dempet for lys samt lokkende lyder. De skal være stengt om natten.
Slik fungerte de Norske spilleautomatene
I starten var det tillatt med seriegevinster på Norske spilleautomater, men etter at «2000 kr regelen» kom ble dette forbudt. Denne regelen innebar at man maksimalt kunne vinne 2.000kr per spill og at seriegevinster ikke var lov. Vi vil derfor ta for oss hvordan disse «2.000kr’s automatene» fungerte. Spilleautomatene styres av et programkort som blant annet styrer: lyder, lys, hjulene, utbetalingsprosent og feilmeldinger. Når man har puttet på penger, velger antall linjer og klikker på start/spinn skjer følgende. Det går lynkjapt en forespørsel til programkortet som trekker ut et tall av en tallrekke på flere millioner. Hvert tall har sitt forhåndsbestemte utfall.
For hvert eneste spinn skjer nøyaktig det samme og sjansen for å trekke et spesifikt tall vil alltid være den samme. Deretter sender programkortet et signal til hver av hjulmotorene om hvor de skal stoppe. Det betyr at automaten har bestemt kombinasjonen som skal vises på skjermen omtrent nøyaktig samtidig som man klikker på start/spinn. Før hjulene stopper vet altså automaten utfallet, mens du må vente til den vil vise deg det.
Automatene var programmert slik at de ville gi tilbake ca. 80% av all omsetning. Det vil si at det er langt flere «tapende tall» i tallrekken enn det er «vinnende tall». Denne trekningen skal være 100 prosent tilfeldig og ble nøye overvåket av lotteritilsynet som til en hver tid hadde flere spilleautomater inne for systematisk gjennomgang og testing. Det vil si at dersom noen nettopp hadde vunnet 2.000kr så skal det fortsatt være nøyaktig like stor sjanse for at neste spinn betaler ut 2.000kr som før man vant på det første spinnet. Derfor er ordtak som «dette maskinen er død» osv. kun basert på at man har tapt mye, for storgevinsten kommer helt tilfeldig uten noen påvirkning fra annet enn tall trekningen.
Tall trekning
For enklest mulig å demonstrere hvordan utfallet av hvert spinn alltid skulle være helt tilfeldig kan vi se for oss en rekke med tall. Vi stykker opp denne slik at 0 er tap mens 1 er gevinst (så er det selvfølgelig forskjellige gevinster bak hvert 1 tall, så her kan man godt si trekningen skjer på nytt blant alle de forskjellige gevinstene på 1 tallet når man først har fått det) Hvis vi sier at det i trekning nummer 1. dras ut en 0 av rekken. Da vil man i neste trekning resette tallrekken slik at 0′en er lagt tilbake og tallrekken er identisk med hvordan den var før trekningen. Siden tallet som trekkes i tallrekken er helt tilfeldig hver gang er det altså 100% tilfeldig hvilket tall som trekkes hver eneste gang, og sjansen for å trekke et spesifikt tall/utfall vil alltid være det samme når man klikker på start/spinn.
Som sagt vil det naturlig nok være flere «tapertall» enn «vinnertall» på datakortet til spilleautomaten, men det er altså på denne måten man avgjør gevinstkombinasjonene ikke slik mange tror at automaten betaler ut etter hva den tidligere har betalt. Når man over lang tid og millioner av spinn har brukt denne tabellen vil man være mer eller mindre nøyaktig der man har bestemt på forhånd med den fastsatte utbetalingsprosenten.
Kritikk av spilleautomater
Forbudsskilt vedrørende underårig spilling.
Pengespillproblemene i Norge ble store først på midten av 1990-tallet, da det var en eksplosjon av datastyrte spilleautomater. Etter hvert har nettspill og poker også fått en stor interesse.[6]
I Norge i 2005 ble det spilt for 2,8 milliarder kroner hos Norsk Rikstoto, fire milliarder på nettet, åtte milliarder hos Norsk Tipping og 27 milliarder på pengeautomatene, som står i kiosker, butikker og bensinstasjoner.[6]
Det hevdes at så mye som 85% av personer med spilleavhengighet hadde sin avhengighet med bakgrunn i spilleautomater. Det ble derfor reist krav om forbud mot slike spilleautomater i Norge. Før seddelforbudet 1. juli 2006 handlet bortimot 90 prosent av henvendelsene til Hjelpelinjen for spilleavhengige om automatene.[7]
Et motargument er at spilleavhengige, og personer med «hang» til spilleavhengighet, vil finne andre og mindre kontrollerte spilleformer, blant annet på Internett.
Fra 1. juli 2006 ble det innført forbud mot bruk av sedler på spilleautomater. Forbudet førte til en drastisk nedgang i inntektene for de frivillige organisasjonene som har slike automater utplassert, og flere kalkulerte med en nedgang i inntektene på 30 – 50%.[8] Forbudet gjelder imidlertid ikke for bingoautomater som er plassert i bingolokaler, og dette er det blitt reist kritikk av fordi Oslo arbeiderparti har store inntekter fra slike. Forbudet førte også til nedgang i antall spilleavhengige. I tidsrommet juli til september 2006 gikk henvendelsene til hjelpelinjen for spilleavhengige ned med 39 prosent.[9]
Fra 1. juli 2007 ble 15 000 spilleautomater fjernet.[9]
I 2011 ble det fremmet et forslag fra samme regjering som tok tak i problemet. Med bakgrunn i manglende inntekter vil de nå doble maks innsats fra 400 kroner til 800 kroner per dag og sette ut 2000 nye spilleautomater på utesteder med skjenkebevilgning. Regjeringen ønsker i tillegg flere bingohaller som er de eneste stedene hvor hvor det er såkalte slemme spilleautomater.[10]
Spilleautomater på nett
Markedet for spilleautomater på nett nøt godt av forbudet mot spilleautomater utenfor spillesteder. Det finnes svært mange ulike varianter av spilleautomater på nett. Den mest basale variasjonen er å finne i spillets oppbygning, hvor især antall hjul vil variere. En annen viktig variasjon er inkluderte eller ekskluderte funksjoner som wildfunksjoner, scatterfunksjoner, bonusspill, jackpoter og progressive jackpoter. En tredje variasjon er å finne i spilleautomatens tema, som kan variere fra action og horror til safari og sport. Selv om nettutgavene er inspirert av de autentiske spilleautomatene, opererer flere av dem med høyere gevinster, bonusspill og jackpoter.[11]
Skifte fra offline-spilling til online-spilling har også ført til en endring blant hvem som blir spilleavhengig. Antallet spilleavhengige som brukte slike maskiner minst én gang i uken ble raskt redusert fra 85 prosent til mindre enn én tredjedel, som nå ble nødt til å oppsøke bingohaller for å finne dem. De som ba om hjelp etter at automatene ble fjernet var mer aktive på nettet enn tidligere pasienter. Spillegjelden er ofte også større, fordi det er færre begrensninger på de utenlandske nettkasinoene.[12]